Norge slutter seg til nye europeiske programmer for forsvarsindustri og sikker satellittkommunikasjon gjennom EØS-avtalen

EØS-komiteen innlemmet 64 nye EU-rettsakter i EØS-avtalen under møtet i Brussel 10. juli 2026. Beslutningen utvider Norges deltakelse i flere europeiske programmer og politikkområder, særlig innen forsvarsindustri, sikker satellittkommunikasjon, klima, transport og miljø.

Blant de viktigste vedtakene er at Norge blir en del av EUs forsvarsindustriprogram (EDIP), som gir norske selskaper mulighet til å delta i europeiske prosjekter for å styrke forsvarsindustriell kapasitet og øke produksjonen av forsvarsmateriell. Dette åpner nye muligheter for norsk industri til å bli en del av europeiske verdikjeder og samarbeidsprosjekter.

Norge blir også med i EUs program for sikker satellittkommunikasjon (IRIS²), som skal levere sikre og pålitelige kommunikasjonstjenester til offentlige myndigheter og institusjoner i fredstid, under kriser og i konflikter. Norske romfarts- og teknologibedrifter får dermed mulighet til å delta i prosjekter innen satellitter, kryptert kommunikasjon, cybersikkerhet og digitale offentlige tjenester.

Komiteen vedtok også oppdaterte regler for statsstøtte. De nye reglene gir EFTAs overvåkingsorgan (ESA) myndighet til å avvise klager som ikke oppfyller fastsatte kriterier, noe som forventes å redusere administrativ belastning og skape større forutsigbarhet for næringslivet.

På klimaområdet ble oppdaterte referanseverdier for gratis utslippskvoter i EUs kvotehandelssystem (EU ETS) for perioden 2026–2030 innlemmet i avtalen. Målet er å stimulere industrien til økt energieffektivitet og lavere utslipp.

De nye rettsaktene omfatter også oppdateringer innen kjemikalier, dyrefôr, transport, lufthavnssikkerhet og miljøkrav til produkter som tørketromler, trådløse ladere og USB-C-kabler, samt regler om finansielle tjenester, statistikk, personvern og miljø.

Under møtet la Norge, Island og Liechtenstein frem felles merknader til flere kommende EU-initiativer, blant annet Horisont Europa 2028–2034, et nytt konkurransekraftsfond og forslaget til en europeisk industriforordning. Landene understreket betydningen av fortsatt deltakelse og like konkurransevilkår i det europeiske indre markedet.

Møtet omfattet også konsultasjoner om EUs beskyttelsestiltak for import av ferrolegeringer og konsekvensene disse kan få for verdikjedene og norsk industri.

Etter møtet står fortsatt 568 EU-rettsakter som er trådt i kraft i EU, men ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Norske myndigheter beskriver dette som et naturlig etterslep fordi Norge ikke er medlem av EU, samtidig som arbeidet med å redusere etterslepet fortsetter.

Regjeringen mener at innlemmelsen av de nye rettsaktene styrker Norges integrasjon i europeisk industri-, teknologi- og klimapolitikk, og bidrar til at norske bedrifter og innbyggere får like vilkår som aktører i EUs indre marked, selv om Norge ikke er medlem av EU.